Barn og smerte
Av Vegard Dahl, overlege dr. med., Bærum Sykehus HF, april 2007
Når barn opplever smerte må vi som voksne og helsearbeidere ta barnas smerte på alvor. Et særlig ansvar har vi der vi selv er med på å planlegge smertefulle prosedyrer som sprøytestikk, blodprøver eller liknende. I tillegg til smertedimensjonen vil barna ofte oppleve redsel og usikkerhet, noe som i stor grad vil forsterke smerteopplevelsen. Ved å ta barna på alvor, lytte, kommunisere og forberede seg vil vi kunne bidra til at barns møte med helsepersonell ikke blir et mareritt for begge parter.
Føler spedbarn smerte?
Det er ingen saklig grunn lenger til å anta at små barn ikke har samme smerteopplevelse som senere i livet, snarere tvert om. Nyere studier synes å indikere at tidlige smerteopplevelser i høy grad vil påvirke barnets smerteatferd senere i livet, og at barn utvikler en ”smerte-personlighet” basert på tidlige erfaringer. Det er derfor ekstra viktig å begrense smertefulle opplevelser mest mulig både i antall og styrke.
Forberedelse
De fleste barn vil i løpet av sin barndom utsettes for smertefulle prosedyrer i forbindelse med besøk hos helsepersonell. Mye kan gjøres for å unngå eller minimalisere negative opplevelser. Det aller viktigste er de forberedende tiltakene. God informasjon om hva som skal skje, gjerne kombinert med visuelle hjelpemidler som fotografier eller billedbøker, er viktig. Bruk av dukke eller bamse for å forklare vil ofte lette kommunikasjonen. For de minste kan informasjonen allikevel bli vanskelig. God informasjon og beroligelse av foreldrene er derfor enda viktigere i de tilfeller.
Foreldres rolle
Foreldre har en todelt rolle som informasjonsformidlere og støtte. Barn merker det veldig tydelig dersom foreldrene er redde og vil påvirkes i sin atferd. Erfaringsmessig er det mindre traumatisk for barn å være alene med helsepersonellet enn å være sammen med veldig engstelige foreldre.
Medikamentell smertelindring og hudbedøvelse
Uansett mental forberedelse vil barn oppleve at sprøyter, vaksiner og blodprøver kan gjøre vondt. Mye kan gjøres for å redusere smerteopplevelsen til et minimum. Bruk av Emla® plaster eller Emla® krem før nålestikk bør være en selvfølge. Emla® kan nå kjøpes reseptfritt på apotek.
Bruk av Emla®
For å få full effekt må plasteret settes på huden minst én time før prosedyren. Plasteret kan sitte på lenger, opptil 5 timer på barn over ett år, og den smertestillende effekten opprettholdes i to timer, slik at det ikke er problemer dersom det skulle bli ventetid hos legen eller helsesøster. Det anbefales at plasteret fjernes når man kommer til legekontoret slik at huden får luft før prosedyre. Ved vaksiner vil Emla® virke godt på stikket, og dessuten redusere smerten ved selve injeksjonen. For eksempel er det vist at smerte ved intramuskulær influensavaksine hos voksne reduseres betraktelig. Det er ikke vist at vaksine-effekten blir redusert ved bruk av Emla®, men da BCG er en levende vaksine anbefaler man ikke bruk av Emla® før denne vaksinen. Forebyggende bruk av paracetamol ved mer tidkrevende prosedyrer (som for eksempel sårskift) kan også være svært nyttig.
Skader/ulykker
Barn som opplever sterke smerter i forbindelse med ulykker, skader eller operasjoner må få tilstrekkelig smertebehandling. Ofte er ikke standard paracetamoldosering nok, og vi må legge forholdene til rette for at sterkere smertestillende medikamenter må kunne benyttes i slike tilfeller. Og lover vi barna at de skal få ordentlig lindring, må vi holde det.
Ærlighet er best
Barn som utsettes for behandling hos helsepersonell som de ikke i tilstrekkelig grad har forstått og er informert om, kan få alvorlige stressreaksjoner. Reaksjonsmønsteret vil avhenge av en rekke faktorer som alder, fantasi og virkelighetsoppfatning. Alle barn vil samarbeide bedre hvis de i forveien er blitt godt informert om hva som skal skje når de oppsøker helsepersonell. Selve smerten som de utsettes for er ofte det ”minst onde” av flere onder. Tillit, ærlighet og respekt er det eneste som nytter!
» Les også Et smertefritt nålestikk - barns selvklare rett av Gunnar L. Olsson.
Preparatomtale Emla® | Emla® krem Pakningsvedlegg | Emla plaster Pakningsvedlegg |
|
